Strømstøtte reduserer kraftkostnaden for støtteberettiget husholdningsforbruk når markedsprisen blir høy. Støtten beregnes ut fra prisen i området ditt og når du bruker strøm. Den er derfor ikke en fast prosentandel av hele regningen, og den dekker ikke automatisk nettleie, leverandørgebyrer eller alle kilowattimene du bruker.
I 2026 er terskelen 77 øre per kilowattime uten merverdiavgift. Over denne terskelen dekker ordningen 90 prosent av prisdelen som overstiger terskelen. Her forklarer vi regnestykket, hvorfor forbruksmønsteret betyr noe, og hvordan du kontrollerer fakturaen uten å blande strømstøtte med Norgespris.
Regn på delen over terskelen
Hvis spotprisen i et intervall er én krone per kilowattime uten merverdiavgift, ligger den 23 øre over terskelen. Nitti prosent av 23 øre er 20,7 øre. Den beregnede kraftprisen etter støtte blir dermed 79,3 øre uten merverdiavgift. Påslag, nettleie og særavgifter er fortsatt utenfor dette eksempelet.
Med 25 prosent merverdiavgift blir støttebeløpet 25,875 øre og kraftprisen etter støtte 99,125 øre per kilowattime. Det er ikke riktig å trekke 90 prosent fra hele spotprisen. Gjør du det, blir beregnet egenbetaling for lav. Terskelen skal alltid trekkes fra før støtteandelen beregnes.
Ved spotpris under terskelen blir det ingen støtte i intervallet. En spotpris på femti øre uten merverdiavgift forblir femti øre før tillegg. Den aktuelle regelen og forbrukstaket bør kontrolleres hos NVE om strømstøtte dersom du regner på en annen periode enn 2026.
Hvorfor to naboer får ulik støtte
Støtten knyttes til forbruket i de aktuelle tidsperiodene. En husholdning som bruker mye strøm når markedsprisen ligger over terskelen, får mer støtte enn en husholdning som bruker samme energimengde når prisen er lav. Lik boligtype og lik månedlig energibruk betyr derfor ikke nødvendigvis likt støttebeløp.
Tenk deg to tidsperioder med prisene femti øre og to kroner uten merverdiavgift. Støtten er null i den første og 110,7 øre per kilowattime i den andre. En familie som bruker ti kilowattimer i hver periode, får et annet beløp enn en familie som bruker nesten alt i den dyre perioden.
Dette betyr ikke at det lønner seg å velge den dyre perioden for å få støtte. Etter støtte koster kraften fremdeles mer i dette eksempelet. Det avgjørende er hva du betaler, ikke hvor stort fradraget er. Les forklaringen av spotpris for å se hvordan pris og mengde gir fakturakostnaden.
Månedsmiddel er ikke nok
En vanlig feil er å ta månedens gjennomsnittlige spotpris og bruke støtteformelen én gang. Det kan gi feil resultat fordi terskelen vurderes for de aktuelle prisperiodene. Noen perioder kan ligge under terskelen og andre over. Gjennomsnittet skjuler denne fordelingen, selv før vi tar hensyn til ulikt forbruk gjennom måneden.
En nøyaktig kontroll krever priser, forbruk og reglene som gjelder for hvert intervall. Du må også vite hvordan forbrukstaket påvirker beregningen. For en enkel sammenligning bør du bruke tall som allerede er beregnet etter støtte, eller hente en oversikt som bruker dine historiske måleverdier.
En offentlig prisgraf kan likevel vise hva en kilowattime koster etter beregnet støtte i et bestemt intervall. Det tallet gjelder kraftdelen og forbruk som faktisk omfattes av ordningen. Det er nyttig for planlegging, men må ikke presenteres som en fullstendig fakturapris for alle husholdninger.
Hvem får støtte, og hvor vises den?
Ordningen gjelder husholdninger og relevante boligselskaper etter regelverket. Vanlige fritidsboliger omfattes ikke av den ordinære husholdningsstøtten. Du skal normalt ikke søke for å få støtte. Nettselskapet beregner og håndterer den, og beløpet vises på fakturaen for nettleie eller en samlet faktura.
Har du separate regninger for kraft og nettleie, kan du se full kraftkostnad hos leverandøren og støtte som fradrag på den andre regningen. Det kan gi inntrykk av at støtten mangler dersom du bare leser kraftfakturaen. Kontroller begge før du tar kontakt med selskapet om et mulig avvik.
Ved gjennomfakturering samles de ulike delene på én faktura. Det gjør ikke alle linjene til leverandørens egne priser. Kraft, nettleie og støtte har forskjellige grunnlag. Finn perioden, området, energimengden og støttebeløpet. Be om en forklaring på beregningen hvis fradraget ikke samsvarer med opplysningene du har.
Merverdiavgift og forbrukstak
Nordland, Troms og Finnmark har fritak for merverdiavgift på strøm. Beregnet støtte skal derfor ikke automatisk økes med 25 prosent for disse kundene. Et prisområde og en avgiftsregel er forskjellige opplysninger. Kontroller fakturaen dersom adressen eller leverandørens visning gjør det uklart hvilket avgiftsgrunnlag som brukes.
For husholdninger gjelder et månedlig forbrukstak på 5 000 kilowattimer. Når forbruket går over taket, kan ikke en graf med «pris etter støtte» brukes på hele månedens energimengde. Store boliger, ekstra elbillading eller annen høy belastning kan gjøre denne begrensningen praktisk relevant.
Tak og andre vilkår følger ordningens regler, ikke nettsidens graf. Høyt forbruk er derfor en grunn til å kontrollere detaljene, ikke bare se på gjennomsnittsprisen. Sjekk også om målepunktet er registrert som bolig eller fritidsbolig. Klassifisering og bruk må håndteres av de ansvarlige aktørene.
Strømstøtte og Norgespris er alternativer
Du kan ikke ha både ordinær strømstøtte og Norgespris på samme målepunkt samtidig. Norgespris er en egen ordning med fast kraftpris for dekket forbruk gjennom den gjeldende perioden. Du trenger fortsatt en strømavtale, og leverandørens tillegg og den lokale nettleien forsvinner ikke.
En direkte sammenligning må bruke spotpris etter støtte som alternativ, ikke ujustert spotpris. Ellers kan den tilsynelatende besparelsen med Norgespris bli for stor. Sammenligningen må dessuten bruke ditt forbruk når det faktisk fant sted. Se guiden om Norgespris før du bruker historiske tall som beslutningsgrunnlag.
Historiske resultater sier noe om en tidligere periode, men er ingen garanti for neste måned eller neste år. En fast pris gir forutsigbarhet og kan også bli dyrere enn spotalternativet. Hva som er riktig for deg avhenger av forbruk, område, binding og hvor mye usikkerhet du ønsker å ta.
Slik kontrollerer du uten å gjøre alt manuelt
Start med fakturaens støttebeløp og målepunktets månedlige forbruk. Kontroller at perioden og prisområdet er riktige. Se etter endringer i avgifter eller registrering dersom beløpet avviker brått. Sammenlign deretter med nettselskapets egne opplysninger. En tilfeldig nasjonal gjennomsnittspris er et dårlig kontrollgrunnlag for din regning.
Du kan også se egne måledata gjennom Elhub eller nettselskapets kundeportal. Bruk døgn og uker til å forstå mønstre før du gransker hver time. Dokumenter et mulig avvik med fakturanummer og periode når du kontakter selskapet, men ikke legg fødselsnummer eller målepunktdetaljer i åpne kommentarfelt.
Den praktiske gevinsten er å forstå hvilke kostnader du fortsatt kan redusere. Færre unødvendige kilowattimer sparer energi også når støtten er høy. Fleksibel lading kan fortsatt hjelpe på kraftkostnaden, mens jevnere samtidig bruk kan påvirke nettleien. Støtten gjør høye priser lettere å håndtere, men erstatter ikke god oversikt.
Når faktura og prisgraf ser forskjellige ut
Kontroller leveranseperioden på fakturaen før du sammenligner den med en graf. En faktura kan dekke andre datoer enn kalenderens forrige måned, og støtteinformasjon kan stå på regningen fra nettselskapet. To sluttsummer fra forskjellige aktører er derfor ikke nødvendigvis to kostnader for den samme kraften.
Se også etter om tallene er med eller uten mva. Hvis du først regner støtte uten mva. og deretter sammenligner med en pris som inkluderer mva., blir resultatet skjevt. Hold enheten øre eller kroner konsekvent gjennom hele utregningen. Skriv gjerne formelen med egne tall for ett intervall før du summerer flere.
Hvis du fortsatt ikke får regningen til å stemme, be nettselskapet forklare støtteberettiget forbruk og periodene som er brukt. Ta med målepunkt, fakturadato og de linjene du lurer på. Et dokumentert spørsmål er enklere å svare på enn en sammenligning med et nasjonalt gjennomsnitt som ikke beskriver din bruk.
Om skribenten Syslagronn-redaksjonen
Redaksjonell avsender for Syslagronns forklaringer og regneeksempler. Artiklene bruker oppgitte forutsetninger og offentlige kilder. Profilen representerer nettstedet og oppgir ingen personlig fagautorisasjon.
