Norgespris er en statlig ordning som gir en fast kraftpris for forbruket som omfattes av ordningen. Den erstatter ikke strømavtalen din og gjør ikke hele strømregningen fast. Nettleie, avgifter og leverandørens påslag eller månedsgebyr kommer fortsatt i tillegg. Det er derfor viktig å skille ordningen fra en vanlig fastprisavtale.
For perioden fra 1. oktober 2025 til 31. desember 2026 er satsen 40 øre per kilowattime uten merverdiavgift, eller 50 øre med merverdiavgift. Denne guiden bruker 2026-reglene. Skal du ta en beslutning for en senere periode, må du kontrollere nye satser og vilkår hos myndighetene først.
Hva som faktisk blir forutsigbart
Med Norgespris vet du kraftprisen for dekket forbruk gjennom den gjeldende avtaleperioden. Du vet derimot ikke nødvendigvis hvor mange kilowattimer du kommer til å bruke. En kald måned kan derfor gi en større regning enn en mild måned, selv om kraftprisen per kilowattime er den samme.
Du kan også betale ulike beløp for nettleie dersom samtidig effektbruk eller nettselskapets tariffer endres. Leverandørens faste beløp og tilleggstjenester følger strømavtalen. Forutsigbarheten gjelder én viktig del av regningen, men du bør fortsatt følge med på totalforbruk og på kostnader som ligger utenfor selve ordningen.
Et eksempel gjør skillet tydelig. Tusen kilowattimer til femti øre med merverdiavgift gir fem hundre kroner i dekket kraftkostnad. Tretusen kilowattimer gir femten hundre kroner. Begge bruker samme pris. Det høyere beløpet skyldes større energibruk, ikke at ordningens kraftpris har endret seg.
Du beholder en strømleverandør
Norgespris bestilles gjennom den offentlige løsningen, men kraftavtalen med leverandøren fortsetter. Ordningen gjør opp forskjellen mellom markedspris og Norgespris gjennom fradrag eller tillegg som håndteres via nettselskapet. Fakturaen kan derfor fremdeles inneholde spotbaserte linjer. Les hele avregningen før du konkluderer med at du har fått feil pris.
Leverandørens påslag betyr fortsatt noe. Fire øre per kilowattime ved et årsforbruk på tjue tusen kilowattimer tilsvarer åtte hundre kroner i året, når tallene bruker samme avgiftsgrunnlag. Et månedsgebyr på femti kroner gir ytterligere seks hundre kroner. Dette er illustrasjoner, ikke et tilbud fra en bestemt leverandør.
Du kan derfor ha nytte av å sammenligne påslag og gebyrer selv om du har valgt Norgespris. Se også etter forsikringer, opprinnelsesgarantier eller andre abonnementer som er lagt til avtalen. Et kjent produktnavn eller en pen app forteller lite om den samlede leverandørkostnaden.
Forbrukstaket setter en grense
For husholdninger gjelder et tak på 5 000 kilowattimer per måned. For fritidsboliger er taket 1 000 kilowattimer per måned. Forbruk utover taket omfattes ikke av den faste Norgesprisen, og avregnes etter strømavtalen din. Et enkelt regnestykke der hele månedsforbruket multipliseres med satsen kan derfor være feil.
En hytte med 1 200 kilowattimer i en måned har to hundre kilowattimer utover taket. Det betyr ikke at all strøm i måneden mister den faste prisen. Den udekkede delen må skilles fra den dekkede. Hvordan dette fremgår av fakturaen bør forklares av nettselskapet og leverandøren.
Store husholdninger bør særlig kontrollere vinterforbruket. Oppvarming, varmtvann og elbillading kan sammen gi et høyt månedsnivå. En årsoversikt alene kan skjule enkelte måneder over taket. Les guiden om strømforbruk for en enkel måte å dele opp energibruken og oppdage slike perioder.
Sammenlign med riktig alternativ
For en vanlig bolig er alternativet normalt spotpris med ordinær strømstøtte, ikke spotpris uten støtte. Norgespris og strømstøtte kan ikke kombineres på samme målepunkt. Bruker du ujusterte markedspriser i en sammenligning, kan Norgespris se mer lønnsom ut enn den ville vært i den faktiske avregningen.
Det andre viktige punktet er forbruksmønsteret. En husholdning som bruker mest strøm i dyre vinterperioder får et annet resultat enn en som bruker samme årsvolum jevnt fordelt. En regional årsmedian eller et simpelt månedssnitt gir derfor ikke nødvendigvis en god sammenligning for akkurat din bolig.
På hytte er sammenligningen annerledes fordi ordinær husholdningsstøtte normalt ikke gjelder. Samtidig er Norgespris-taket lavere. Lavt sommerforbruk, høy vinteroppvarming og få brukerdøgn kan gjøre en årsberegning krevende. Se på hyttas eget målepunkt og historikk, ikke bare på tallene for boligen du bor i.
Bruk historikken som et scenario
Elhub lar deg undersøke tidligere forbruk og hvordan Norgespris ville slått ut historisk. Det er et bedre utgangspunkt enn å anta at du bruker like mye strøm hver time. Se Elhubs spørsmål og svar for informasjon om løsningen og hva du kan kontrollere.
Historikken er likevel ikke en prognose. Både prisene og forbruket kan endre seg. En ny elbil, en installert varmepumpe, flytting eller andre hverdagsrutiner kan gjøre fjorårets mønster mindre relevant. En historisk besparelse bør derfor leses som svaret på «hva ville skjedd da», ikke «hva vil skje nå».
Lag gjerne flere scenarioer. Se på en mild vinter, en kald vinter og lavere markedspriser. Du trenger ikke anslå fremtiden perfekt. Formålet er å forstå hvor mye usikkerhet du tåler, og når fast kraftpris kan koste mer enn alternativet. Forutsigbarhet har også verdi, men den verdien er personlig.
Binding og valg av målepunkt
Ordningen er frivillig. Bestilling, eventuell avbestillingsrett og binding følger de offentlige vilkårene. For 2026 varer bindingen etter bestilling frem til 31. desember 2026. Les vilkårene på bestillingstidspunktet, særlig dersom du planlegger å flytte, selge boligen eller endre hvordan et fritidsmålepunkt brukes.
Ikke anta at det samme valget må være riktig for både bolig og hytte. De har forskjellige bruksmønstre, forbrukstak og alternativer. Ta en egen vurdering for hvert målepunkt. Dersom du er usikker på registreringen, kontakt nettselskapet før du gjør en beregning som bygger på feil boligkategori.
Det er heller ikke nødvendig å velge en særskilt strømleverandør for å få ordningen. Et kommersielt tilbud som bruker ordet Norgespris kan fortsatt inneholde leverandørkostnader du bør sammenligne. Skill informasjon fra myndighetene fra salgsteksten på avtalesiden, og les hva du faktisk aksepterer ved bestillingen.
Hva du fortsatt kan gjøre for å spare
Å redusere unødvendig energibruk hjelper også med fast kraftpris. Færre kilowattimer gir lavere kraftkostnad og kan redusere den variable nettleien. Tiltak som bedre varmestyring, mindre varmetap og lavere varmtvannsforbruk er derfor fortsatt relevante. Det er tidspunktet for kraftprisen, ikke selve forbruket, som blir mindre viktig innenfor taket.
Samtidig bruk av flere store laster kan fortsatt påvirke nettleien. Unngå å starte høy elbillading akkurat når andre store apparater trekker mye effekt, dersom nettselskapets modell gjør toppene relevante. Smart styring må ta hensyn til sikkerhet, komfort og faktiske tariffer. Spotgrafen alene avgjør ikke hele regnestykket.
Før du velger, noter prisområde, målepunktets kategori, vinterforbruk, leverandørkostnader og hvilken binding du aksepterer. Kontroller satsene hos NVE om Norgespris. Da kan du vurdere ordningen som et valg mellom prisrisiko og forutsigbarhet, med et tydelig bilde av kostnadene som fortsatt varierer.
Et valg for gjenværende periode
Når du vurderer bestilling sent i 2026, er det den gjenværende perioden som er relevant. Et helt historisk år kan gi bakgrunn, men inkluderer måneder du ikke lenger kan påvirke. Bruk forventet forbruk fra nå og til utgangen av avtaleperioden, og lag flere scenarier for spotprisen i disse månedene.
Del boligens og hyttas regnestykker hvis du har flere målepunkter. De kan ligge i forskjellige prisområder og ha ulike forbrukstak og støttevilkår. Et gunstig resultat hjemme betyr ikke automatisk at samme valg er best på hytta. Avklar også hvem som har rett til å bestille for det aktuelle målepunktet.
Lagre beregningen og antakelsene når du tar beslutningen. Da kan du senere forstå hvorfor du valgte som du gjorde, uten å bruke etterpåklokskap som eneste mål. Formålet er å vurdere risiko og forutsigbarhet med opplysninger du har nå. Ingen prisgraf eller enkel kalkulator kan garantere hvilket alternativ som blir billigst i fremtiden.
Om skribenten Syslagronn-redaksjonen
Redaksjonell avsender for Syslagronns forklaringer og regneeksempler. Artiklene bruker oppgitte forutsetninger og offentlige kilder. Profilen representerer nettstedet og oppgir ingen personlig fagautorisasjon.
