Spotpris er markedsprisen på strøm i et bestemt prisområde og tidsintervall. Den forteller hva selve kraften koster i engrosmarkedet, men er ikke hele beløpet på strømregningen. Nettleie, avgifter, leverandørens påslag og eventuelle faste gebyrer kommer i tillegg. Støtteordninger kan samtidig redusere kraftkostnaden du ender med å betale.
Denne forskjellen gjør det lett å sammenligne feil tall. En graf kan vise pris uten merverdiavgift, mens en strømapp viser pris med merverdiavgift. Fakturaen kan dessuten blande kraft og nettleie på samme side. Her går vi gjennom begrepene og en praktisk metode for å forstå din egen avtale.
Markedspris og strømavtale er forskjellige ting
Kraftmarkedet samler tilbud fra produsenter og etterspørsel fra kjøpere. Tilgjengelig produksjon, strømforbruk og kapasitet i nettet påvirker hvilke priser som dannes. Resultatet blir ulike priser mellom områder og gjennom døgnet. En kald, vindstille periode kan gi andre forhold enn en mild dag med mye tilgjengelig produksjon.
Med en vanlig spotavtale følger kraftdelen av regningen markedsprisen etter avtalens vilkår. Leverandøren legger normalt til et påslag og eventuelt et månedsbeløp. Du bør derfor lese hvordan avtalen avregner forbruket, ikke bare se etter ordet «spot». Vilkårene skal forklare både prisgrunnlag, tillegg og hvor lenge eventuelle rabatter varer.
En avtale med null påslag kan fortsatt ha en betydelig fast kostnad. For små leiligheter og hytter kan månedsgebyret veie tyngre enn noen få øre per kilowattime. For større husholdninger kan forholdet bli motsatt. Les gjerne guiden om påslag på strøm før du sammenligner tilbud.
Hvorfor Norge har fem prisområder
De fem norske områdene kalles NO1, NO2, NO3, NO4 og NO5. De omtales ofte som Øst-Norge, Sør-Norge, Midt-Norge, Nord-Norge og Vest-Norge. Områdegrensene følger kraftsystemets inndeling, og samsvarer ikke alltid med fylkesgrenser. Bruk området som fremgår av strømavtalen eller bekreftes av leverandøren din.
Når nettet mellom to områder har begrenset kapasitet, kan ikke all tilgjengelig kraft flyttes dit etterspørselen er størst. Prisene kan derfor være forskjellige selv om områdene ligger nær hverandre. Et prisnivå i Oslo sier ikke nødvendigvis hva noen i Tromsø betaler for kraft i samme intervall.
Det betyr også at kommunesider innenfor samme prisområde i utgangspunktet viser samme spotpriser. En lokal nettleie kan være forskjellig, men den endrer ikke områdets engrospris. Se NVEs forklaring av budområder for bakgrunn om hvordan kraftmarkedet og overføringsnettet henger sammen.
Les enheten før du sammenligner
Strømpriser vises ofte som øre per kWh eller kroner per kWh. Hundre øre er én krone. En pris på 85 øre per kWh er derfor 0,85 kroner per kWh. Kilowattime beskriver energimengde. Kilowatt beskriver effekt, altså hvor raskt energien brukes eller leveres på et gitt tidspunkt.
Et apparat som trekker én kilowatt jevnt i tre timer bruker tre kilowattimer. Ved en kraftpris på én krone per kilowattime blir kraftkostnaden tre kroner. Dette er et regneeksempel. Virkelige apparater kan slå seg av og på, og målt energibruk er et bedre grunnlag enn merkeeffekten alene.
Merverdiavgiften gjør også en forskjell. En spotpris på 0,80 kroner uten merverdiavgift tilsvarer én krone med 25 prosent merverdiavgift. Nordland, Troms og Finnmark har fritak for merverdiavgift på strøm. Sørg alltid for at begge priser du sammenligner bruker samme avgiftsgrunnlag og samme geografiske område.
Slik går prisen fra graf til faktura
Tenk deg en husholdning som bruker ti kilowattimer til en kraftpris på én krone, og ti kilowattimer til to kroner. Kraftkostnaden blir tretti kroner. Den forbruksvektede prisen blir dermed 1,50 kroner per kilowattime. Når mengdene er like, er dette også det enkle gjennomsnittet av de to prisene.
Bruker husholdningen derimot atten kilowattimer i den dyre perioden og to i den billige, blir kostnaden trettiåtte kroner. Den forbruksvektede prisen blir 1,90 kroner. Prisgrafen er uendret, men regningen er annerledes. Dette er grunnen til at markedsnivået for et døgn ikke uten videre er din faktiske gjennomsnittspris.
Et påslag på fire øre per kilowattime legger til åtti øre for de tjue kilowattimene. Nettleie og avgifter må beregnes separat. Et månedsbeløp kan ikke fordeles korrekt på dette lille eksempelet uten å kjenne hele månedens forbruk. Ikke bland variable kostnader for én aktivitet med alle faste kostnader i hjemmet.
Dagens priser er planleggingsdata
Priser for neste døgn publiseres når markedets resultater er klare. Kilden vår oppgir at morgendagens priser kommer tidligst klokken tretten dagen før. Forsinkelser kan forekomme. En tom graf betyr derfor ikke at strømmen vil være gratis. Den betyr at data ennå ikke er tilgjengelige hos kilden.
Prisdata kan komme i ulike intervaller. En tjeneste kan vise timesgjennomsnitt av kortere markedsintervaller, mens en annen viser de korte intervallene direkte. Begge kan være nyttige, men de er ikke nødvendigvis identiske. Se tidsstemplene og hva avtalen faktisk bruker ved avregning før du tolker små prisforskjeller.
På Syslagronn bruker vi start- og sluttid fra datafilen og vekter snittet etter varighet. Ved overgang mellom sommer- og vintertid kan døgnet være kortere eller lengre enn tjuefire timer. Pristabellen viser norsk tid og tidsforskyvning, slik at en gjentatt klokkeslettstime kan skilles fra den andre.
Når det hjelper å flytte forbruk
Med spotavtale kan du redusere kraftkostnaden ved å flytte fleksibelt forbruk fra dyrere til billigere perioder. Elbillading er et eksempel dersom bilen kan vente og ladingen kan styres trygt. Sammenlign en hel ladeperiode. Én billig time hjelper lite hvis resten av nødvendig lading skjer når prisen er høy.
Strømstøtte kan redusere forskjellene mellom dyre intervaller. Med Norgespris er kraftdelen for dekket forbruk fast gjennom den gjeldende avtaleperioden. Da er spotgrafen mindre relevant for tidspunktet du velger, mens nettleie og samtidig effekt fortsatt kan ha betydning. Se guiden om Norgespris for skillet mellom ordning og strømavtale.
Lav spotpris er ikke en grunn til å øke unødvendig forbruk. En negativ markedspris betyr heller ikke automatisk at totalprisen blir negativ. Påslag, nettleie og avgifter kan fortsatt være positive. Bruk alltid en pris som svarer til kostnaden du faktisk kan påvirke når du beregner en mulig besparelse.
En enkel sjekkliste for din avtale
Finn først prisområdet, avregningsmåten og om prisene oppgis med eller uten merverdiavgift. Noter deretter påslag per kilowattime, fast månedsgebyr og tilleggstjenester. Sjekk når introduksjonsvilkår endres. Sammenlign disse leverandørkostnadene med ditt eget årsforbruk, og hold den lokale nettleien utenfor sammenligningen mellom leverandører.
Se så på forbruket gjennom døgnet. Du trenger ikke analysere hver eneste dag. En vanlig uke kan vise om elbillading eller oppvarming ofte sammenfaller med dyre perioder. Flytt bare det som er praktisk og forsvarlig. Et beskjedent kronebeløp bør ikke koste søvn, trygghet eller nødvendig komfort.
Til slutt bør du sammenholde avtalen med fakturaen. Prisgrafen gir deg oversikt over markedet, mens fakturaen viser din avregning og dine tillegg. Når begge forstås, blir spotpris et nyttig verktøy. Den gir best hjelp når du bruker den sammen med faktisk forbruk og tydelige avtalevilkår.
Slik kontrollerer du en prisgraf
Velg riktig prisområde og dato før du sammenligner tall. Se deretter om prisen er oppgitt med eller uten mva., og om støtte er inkludert. To grafer med samme navn kan vise forskjellige beløp fordi den ene inkluderer avgift og den andre viser ren markedspris. Noter dette før du vurderer en avtale.
Undersøk også om grafen viser timer eller kortere intervaller. Et billig kvarter betyr ikke at en hel firetimers ladeøkt har den samme prisen. For en aktivitet som varer lenge, er et tidsvektet gjennomsnitt over hele perioden mer relevant. Din faktiske kostnad blir i tillegg påvirket av hvor mye energi som brukes i hvert intervall.
Når klokken stilles om, kan et lokalt klokkeslett forekomme to ganger. Da er dato og tidssoneforskyvning nødvendige for å skille intervallene. Ikke slett et datapunkt bare fordi etiketten ligner et annet. På Syslagronn viser pristabellen norsk tid sammen med forskyvningen, slik at du kan kontrollere hvilke perioder som inngår.
Om skribenten Syslagronn-redaksjonen
Redaksjonell avsender for Syslagronns forklaringer og regneeksempler. Artiklene bruker oppgitte forutsetninger og offentlige kilder. Profilen representerer nettstedet og oppgir ingen personlig fagautorisasjon.
