770 prosent dyrere strøm i Midt-Norge: Dette viser NVEs nye kvartalstall

Strømprisen i Midt-Norge var i gjennomsnitt 94 øre per kilowattime i tredje kvartal. Det er 83 øre mer enn samme kvartal i fjor – en oppgang på 770 prosent, og den høyeste kvartalsprisen for et tredje kvartal i landsdelen siden 2010.

Tallene kommer fra NVEs kvartalsrapport for kraftsituasjonen, som ble lagt fram mandag 26. oktober. Rapporten er ikke en prognose, men en oppsummering av juli, august og september. Den forklarer hvorfor strømregningen har krympet i noen deler av landet og vokst i andre, og hvorfor prisforskjellene internt i Norge nå er blitt mindre enn de var.

Fem prissoner, fem ulike historier

NVE oppgir gjennomsnittlig kraftpris for hvert budområde i kvartalet:

• Sørøst-Norge (NO1): 124 øre/kWh, opp 64 øre fra tredje kvartal 2025
• Sørvest-Norge (NO2): 132 øre/kWh, opp 53 øre
• Midt-Norge (NO3): 94 øre/kWh, opp 83 øre
• Nord-Norge (NO4): 23 øre/kWh, opp 20 øre
• Vest-Norge (NO5): 123 øre/kWh, opp 86 øre

I sør var nivået høyt sammenlignet med tidligere år, men fortsatt klart under toppnivåene fra energiprisårene 2022 og 2023. Nord-Norge skiller seg ut i motsatt retning: Med god magasinfylling og begrenset overføringskapasitet sørover hadde landsdelen blant de laveste kraftprisene i Europa.

Det er særlig to tall som peker seg ut. Det ene er prosentoppgangen i Midt-Norge. Det andre er at prisene i de sørlige områdene nærmet seg hverandre: Vest-Norge, som i fjor var preget av vedlikehold i nettet og redusert overføringsevne, lå nå nesten på nivå med Sørøst- og Sørvest-Norge.

Vannet som ikke kom

Forklaringen starter i vinteren. En snøfattig vinter og tidlig snøsmelting i Midt- og sørlige Norge fortsatte å prege kraftsituasjonen gjennom hele tredje kvartal.

Ifølge NVE kom det rundt 32 terawattimer med tilsig i kvartalet, om lag 11 terawattimer under det historiske gjennomsnittet. I Midt-Norge og Sørøst-Norge var tilsiget omtrent halvparten av det normale. Det gjaldt selv om det kom normalt med nedbør nasjonalt – regnet kom ujevnt fordelt, og mye av det falt sent i kvartalet.

Resultatet er lave magasiner ved utgangen av september:

• Midt-Norge: 72 prosent fylling, fire prosentpoeng over historisk minimum
• Vest-Norge: 71 prosent, tolv prosentpoeng over minimum etter en våt september
• Sørvest-Norge: 51 prosent, nær historisk minimum og omtrent uendret gjennom kvartalet
• Nord-Norge: 90 prosent, fire prosentpoeng under historisk maksimum

Lite vann ga mindre produksjon. Norge produserte 30,7 terawattimer i kvartalet, 3,0 terawattimer mindre enn i samme periode i fjor – et fall på ni prosent. Nedgangen var størst i Sørvest-Norge, der kvartalsproduksjonen var den laveste siden 2022. Nettoeksporten falt til 2,2 terawattimer, mot 5,4 året før.

Derfor ble Midt-Norge spesiell

Midt-Norge er normalt avhengig av å importere kraft, og behovet vokser når magasinene er små. I år kom to netthendelser i tillegg.

Den nye kraftledningen mellom Aurland og Sogndal ble satt i drift høsten 2025 og har økt muligheten for utveksling mellom Midt-Norge og Vest-Norge. Det har bidratt til at prisen i Midt-Norge har blitt likere prisene i sør. Samtidig reduserte oppgraderingsarbeidet på ledningen mellom Klæbu og Orkdal overføringskapasiteten mellom flere budområder gjennom kvartalet.

Kombinasjonen ga flaskehalser og tidvis store sprang mellom nord og midt. I uke 35 var ukeprisen i Midt-Norge 139 øre per kilowattime, på nivå med de sørlige områdene. Samme uke kostet strømmen 12 øre i Nord-Norge.

Gassen setter en høyere bunn

Vannkraft bestemmer hvor mye strøm Norge kan lage, men prisen settes i møtet med kontinentet. Gjennom tredje kvartal steg gassprisen med rundt 50 prosent. Ved utgangen av kvartalet utgjorde brensel- og kvotekostnaden 180–190 øre per kilowattime for et gasskraftverk med 50 prosents virkningsgrad.

Det er denne kostnaden som avgjør hva det koster å skru på reservekapasitet i timene uten sol og vind, og dermed hva vannet i magasinene er verdt.

NVE peker også på været: Sommeren 2026 var uvanlig varm i Europa, med gjentatte hetebølger fra mai til september. Høye temperaturer økte strømforbruket til kjøling, lav vannstand i elvene begrenset blant annet fransk kjernekraft, og i perioder med lite vind måtte forbruket dekkes av dyrere produksjon. Prisene i Sør-Norge nærmet seg dermed nivået på kontinentet.

Hva dette koster en vanlig husholdning

NVE har regnet på strømkostnaden for en husholdning med 20 000 kilowattimer i året og spotprisavtale med strømstøtte. For tredje kvartal ble regningen slik, inkludert nettleie og avgifter, med kostnaden for en husholdning på Norgespris i parentes:

• Sørøst-Norge: 5 166 kroner (3 744 kroner)
• Sørvest-Norge: 5 182 kroner (3 750 kroner)
• Midt-Norge: 5 002 kroner (3 725 kroner)
• Nord-Norge: 2 217 kroner (2 747 kroner)
• Vest-Norge: 5 208 kroner (3 739 kroner)

For de fleste gikk strømregningen likevel ned sammenlignet med andre kvartal, fordi sommerforbruket er lavere. Den største nedgangen var i Vest-Norge, med 1 044 kroner.

Poenget i tallene er forskjellen mellom avtaletypene. I alle områder bortsett fra Nord-Norge ville en typisk husholdning ha vært bedre tjent med Norgespris enn med spotpris og strømstøtte i kvartalet. I Vest-Norge utgjorde forskjellen 1 469 kroner. Nord-Norge er det eneste området der Norgespris ble dyrere – der ville husholdningen betalt 530 kroner mer.

Norgespris blir dyrere i 2027 – hvis forslaget står

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 å justere Norgespris fra 40 til 45 øre per kilowattime før merverdiavgift, ifølge NRK. Med avgift betyr det en økning fra 50 til 56,25 øre, altså 12,5 prosent. Samtidig foreslås terskelen for strømstøtte hevet fra 77 til 79 øre per kilowattime.

For en enebolig som bruker nær 20 000 kilowattimer i året, anslo NRK at merutgiften blir omkring 1 230 kroner over et år, uten prisjustering.

Dette er et forslag, ikke et vedtak. Budsjettet skal forhandles, og flere partier har varslet at strøm er blant sakene de vil ta opp. Norgespris er dessuten en frivillig avtale: Du kan velge den bort, men bare ved å bytte til en annen avtale før den nye satsen gjelder.

NVE følger tettere – men varsler ikke krise

NVE er tydelig på at situasjonen ikke er akutt. Samtidig har direktoratet strammet inn oppfølgingen: Fra 5. oktober 2026 gjelder en rapporteringsordning for vannkraftprodusenter i Midt-Norge, slik at NVE skal få bedre oversikt over hvor mye vann som er igjen gjennom vinteren.

– Midt- og sørlige Norge bidro godt med nedbør mot slutten av kvartalet til økt magasinfylling, som er positivt for forsyningssikkerheten. Samtidig er det fortsatt sannsynlig at vi denne vinteren vil ha lavere magasinfylling enn det som har vært normalt historisk, sier seksjonssjef Magnus Buvik i NVE i en pressemelding.

Han legger til at lavere magasinfylling og høyere gasspriser enn normalt også gir grunn til å vente høye kraftpriser i fjerde kvartal og gjennom vinteren.

Hva du kan gjøre nå

Tre ting er verdt å sjekke før kulda setter inn for alvor.

Det første er hvilken avtale du faktisk har. Spotpris med påslag og strømstøtte er ikke det samme som Norgespris, og forskjellen ble i sommer målt i tusenlapper over et kvartal for en gjennomsnittshusholdning. Hvis du vurderer å bytte, er Norgespris-avtalen og hva en spotprisavtale egentlig innebærer de to avtaletypene det er verdt å sammenligne.

Det andre er forbruket i de timene prisen er høyest. Prisene varierer fortsatt mye gjennom døgnet, også i områder med høy kvartalspris. Å flytte vaskemaskin, oppvaskmaskin og elbillading til natten koster ingenting, men krever at du faktisk ser på timeprisene. En enkel plan for å kutte de største postene finnes i spare strøm.

Det tredje er nettleien. Kapasitetsleddet styres av hvor mye strøm du tar ut samtidig, ikke av hvor mye du bruker totalt. Å fordele de store lastene kan gi lavere nettleie uten at komforten endres.

Det vi fortsatt ikke vet

Rapporten beskriver et kvartal som er avsluttet. Hvordan vinteren blir, avhenger av nedbøren de neste månedene, av gassprisen og av hvor kaldt det blir i Europa – tre størrelser ingen kan fastslå i oktober.

NVE peker selv på usikkerheten knyttet til konflikten i Midtøsten og gassmarkedet, og understreker at fremtidsprisene på gass ikke ventes å endre seg stort gjennom vinteren, men at spriket kan bli betydelig.

Det som derimot er sikkert, er at utgangspunktet er svakere enn normalt i sør. Magasinene er lavere enn de pleier, produksjonen er lavere enn i fjor, og prisen ligger høyere i alle norske budområder. Hvor mye det betyr for din regning, avhenger av avtalen du har valgt.

Kilder: NVEs kvartalsrapport for kraftsituasjonen, tredje kvartal 2026 (publisert 26. oktober), NVEs pressemelding samme dag, NRK og TV 2/NTB.