Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la torsdag 29. oktober fram rapporten «Scenarioer for kraftmarkedet 2026». Budskapet er uvanlig direkte: Fortsetter veksten i datasentre uten at det bygges ny kraft, kan Norge gå fra et solid kraftoverskudd til underskudd i normalår innen 2035.
– Hvis dagens sterke vekst av datasentre fortsetter, kan Norge stå overfor den raskeste veksten i kraftforbruk i moderne tid. Med en slik økning i forbruk uten mer kraftproduksjon, vil Norge om noen år ha et kraftunderskudd også i normalår, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en pressemelding.
Rapporten er ikke et framskrivningsanslag, men et sett scenarier. Den viser hva som kan skje dersom forbruket vokser raskt samtidig som det bygges lite ny vindkraft. Tallene er likevel konkrete nok til å forklare hvorfor kraftbalansen nå er blitt en politisk sak.
Fra 15 TWh overskudd til minus 4
I et normalår produserer Norge om lag 15 terawattimer (TWh) mer kraft enn vi bruker. Det overskuddet er selve grunnmuren i den norske strømprismodellen, og hovedgrunnen til at norske husholdninger historisk har betalt mindre for strøm enn naboene i sør.
I ett av NVEs scenarier er overskuddet borte i 2035. Kraftbalansen ender på minus 4 TWh i et normalår, og i enkelte tørre eller kalde år kan Norge måtte importere opptil 30 TWh.
– Hvis Norge blir avhengige av å importere kraft, blir vi også mer sårbare for utviklingen i verden rundt oss. I tørre og kalde år kan vi få svært høye priser og sterkt press på kraftsystemet, sier Lund.
Det er verdt å merke seg hva som ligger i ordet «normalår». NVE understreker at de fleste år ikke er normalår, og at prisene vil svinge kraftig fra år til år også i scenariene. Et gjennomsnitt på 35–55 prosent høyere priser betyr ikke en jevn oppgang, men flere og dypere topper.
Opptil 55 prosent høyere priser
NVE sammenligner de nye resultatene med sine egne tidligere anslag. Konklusjonen er at gjennomsnittsprisen i et normalår i 2035 kan bli mellom 35 og 55 prosent høyere enn direktoratet tidligere har regnet med, dersom forbruksveksten blir høy og det ikke bygges ny vindkraft på land eller til havs.
– Dersom kraftbalansen svekkes vil det også påvirke prisene. Den største virkningen kommer dersom høyere forbruk kombineres med lite ny produksjon. Kraftprisene vil da i perioder kunne bli svært høye, sier Lund.
For en husholdning er det verdt å oversette det til regningen: En prisøkning på 35–55 prosent på selve strømmen kommer på toppen av nettleie og avgifter, som ikke er en del av kraftprisen. Hvor mye du merker det, avhenger av hvor du bor, hvor mye du bruker og hvilken avtale du har.
Datasentre: fra 3 til 25 TWh
Datasentre er den viktigste enkeltdriveren i NVEs scenarier. I dag bruker de om lag 3 TWh i året. Rundt halvparten av den reserverte nettkapasiteten i Norge er nå satt av til datasentre.
Dersom alle prosjekter som allerede har fått tildelt nettkapasitet, blir realisert, kan forbruket nå rundt 25 TWh i 2035. Det er mer enn åtte ganger dagens nivå, og ville ifølge NVE være en historisk forbruksvekst som får betydning for hele kraftsystemet.
– Dersom veksten i datasentre tar i bruk en betydelig del av den tilgjengelige nettkapasiteten vil dette fortrenge andre næringer og gjøre klimatiltak dyrere. Derfor er det viktig å se kraftbehovet til datasentre i sammenheng med annet nytt kraftforbruk, sier Lund.
NVE presiserer at direktoratet ikke vet hvor mange av planene som faktisk blir gjennomført. Nettopp det er en del av usikkerheten: Kraftsystemet planlegges etter reservasjoner, men forbruket kommer først når hallene står ferdige og kundene er der.
– Det tar lang tid å snu
Et sentralt poeng i rapporten er at kraftsystemet ikke kan skrus opp og ned som en dimmer. Nye kraftverk og nye nett tar år, og en kraftbalanse som først har blitt negativ, retter seg ikke raskt opp igjen.
– Det tar lang tid å endre kraftsystemet. Om vi setter oss i en situasjon der vi har kraftunderskudd i normalår, vil det ta tid å komme ut av den igjen. Sannsynligheten for en slik utvikling bestemmes av valgene vi gjør de neste årene, sier Lund.
Det er også grunnen til at NVE går ut med scenariene nå, ni år før horisonten: Beslutningene som avgjør 2035, tas i stor grad i denne stortingsperioden.
Politikerne uenige om datasentrene
Rapporten falt ikke i tomt rom. Rødt mener regjeringen må stanse etableringen av flere datasentre inntil nye regler er på plass.
– Norske strømkunder skal tydeligvis betale regninga for en ukontrollert utbygging av datasentre som ikke bidrar til det norske samfunnet. Det er uakseptabelt, sier stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes til NTB.
Energiminister Terje Aasland (Ap) sier på sin side til Teknisk Ukeblad at han vil hindre at scenarioet NVE beskriver blir virkelighet. Han viser til kraftpakken regjeringen la fram tidligere i høst, med tiltak for raskere utbygging av kraft og strømnett.
Det politiske stridstemaet er ikke om kraftbalansen er viktig, men hva som skal prioriteres: mer produksjon og nett, eller mindre nytt forbruk. Rapporten gir argumenter til begge sider, fordi den viser at både forbruksvekst og manglende utbygging trekker i samme retning.
Hva tallene sier – og ikke sier
Det er lett å lese overskriftene som en spådom. Det er de ikke. NVE beskriver tre mulige utviklingstrekk – økt forbruk fra klimatiltak, rask vekst i datasentre og lite utbygging av ny vindkraft – og holder andre forhold uendret.
I virkeligheten vil markedet, forbrukerne og kraftsystemet tilpasse seg. Høyere priser gir lavere forbruk, ny teknologi kan gi mer effektiv bruk, og både datasentre og industri kan komme til å plassere seg annerledes enn planene tilsier.
Samtidig er retningen tydelig: Norges historiske kraftoverskudd er i ferd med å bli en knapp ressurs, og det er prisen husholdningene i praksis betaler for.
Norgespris: 19,8 milliarder utbetalt
Samme dag som NVE la fram rapporten, kom Energidepartementet med foreløpige tall for Norgespris. Etter det første året med ordningen er det utbetalt i underkant av 19,8 milliarder kroner til husholdninger og fritidsboliger, målt mot spotpris.
Bare i tredje kvartal 2026 sparte husholdningene i underkant av 4,5 milliarder kroner, ifølge beregningene. En eksempelhusholdning i Sørvest-Norge (NO2) med 3 600 kWh forbruk i kvartalet sparte rundt 4 200 kroner.
Per 23. oktober var det i overkant av 1,95 millioner bestillinger av Norgespris. I NO2 har om lag 79 prosent av husholdningene og 84 prosent av hyttene tegnet ordningen.
Det praktiske poenget er at avtalen ikke fornyes automatisk. Norgesprisen er 40 øre per kilowattime eksklusiv merverdiavgift ut 2026. Fra 2027 må du bestille på nytt dersom du vil fortsette, og regjeringen har foreslått 45 øre i statsbudsjettet. Bestillingen åpner først etter at Stortinget har vedtatt budsjettet.
Hva du kan gjøre nå
For en vanlig strømkunde er det lite å gjøre med kraftbalansen i 2035. Men noen valg påvirker hvor hardt prissvingningene treffer:
- Sjekk hvilken avtale du faktisk har, og om den følger spotpris. Det er spotprisen som svinger mest, og det er den strømstøtten og Norgespris demper.
- Bestill Norgespris på nytt når ordningen åpner for 2027, hvis du bor i et område med høye priser. Ordningen lønner seg sjelden i Nord-Norge, der prisene tradisjonelt har vært lave.
- Se på forbruket som kan flyttes. Oppvarming og varmtvann står for mesteparten, og styring av når strømmen brukes gir større utslag enn småting.
- Ikke planlegg etter et enkelt prisanslag. Både NVE og regjeringen understreker at framtiden er usikker – det er nettopp derfor scenarioene finnes.
Neste korsvei er statsbudsjettet for 2027, der Norgespris-nivået blir avgjort, og de kommende årene med nettutbygginger og konsesjonsvedtak. Det er der kraftbalansen for 2035 faktisk blir bestemt – ikke i selve rapporten.
Om skribenten Syslagronn-redaksjonen
Redaksjonell avsender for Syslagronns forklaringer og regneeksempler. Artiklene bruker oppgitte forutsetninger og offentlige kilder. Profilen representerer nettstedet og oppgir ingen personlig fagautorisasjon.
