Norgespris for strøm blir ikke automatisk videreført når dagens periode utløper. Elhub opplyser at den nye bestillingsrunden åpner 5. januar 2027, og at alle som ønsker ordningen må bestille på nytt. Samtidig er prisen for 2027 ennå ikke endelig vedtatt: Regjeringen har foreslått 45 øre per kilowattime uten merverdiavgift, men Stortingets budsjettbehandling gjenstår.
Hva vet vi om Norgespris i 2027?
Det viktigste er å skille mellom det som er avklart, og det som fortsatt kan endres. NVE og Elhub sier at bestillingen åpner tirsdag 5. januar. Bestiller du mellom 5. og 14. januar, skal ordningen etter Elhubs informasjon gjelde fra 1. januar. Etter den perioden registreres bestillingen løpende fra den datoen den mottas.
Regjeringens forslag er 45 øre/kWh eksklusive mva. I områder med 25 prosent mva tilsvarer det 56,25 øre/kWh. Dette er et forslag, ikke en endelig pris; den blir fastsatt når Stortinget behandler statsbudsjettet for 2027 i desember. Ikke legg et foreløpig beløp til grunn som en garanti.
Dagens Norgespris gjelder ut 2026 og er 40 øre/kWh uten mva., normalt 50 øre med mva. Boliger i Nordland, Troms og Finnmark betaler ikke mva. på strøm. Om 2027-ordningen viderefører alle dagens vilkår, bør kontrolleres når de endelige reglene og bestillingssiden er oppdatert.
Norgespris er ikke en vanlig strømavtale
Norgespris fastsetter hvordan kraftprisen avregnes mot en referanse, men du må fortsatt ha en strømavtale med en leverandør. Ordningen erstatter altså ikke avtalen din, og den fjerner heller ikke nettleie, offentlige avgifter eller eventuelle påslag og månedsbeløp fra leverandøren.
For dagens ordning kommer justeringen på nettleiefakturaen: Når spotprisen ligger over Norgespris, får du et fradrag; når den ligger under, kan du få et tillegg. Norgespris gir derfor først og fremst en mer forutsigbar kraftpris. Den er ikke et løfte om lavere totalregning.
Sammenlign med strømstøtten – ikke bare med spotprisen
Hvis du ikke bestiller Norgespris, fortsetter strømstøtten automatisk for boligen. I dagens ordning slår støtten inn når spotprisen i prisområdet overstiger 77 øre/kWh uten mva. Staten dekker 90 prosent av beløpet over terskelen, beregnet time for time. Dette gjør at husholdningen fortsatt får glede av lave spotpristimer, samtidig som deler av de høyeste pristoppene dempes.
Norgespris fungerer annerledes: Du får den avtalte referanseprisen gjennom perioden, også når spotprisen er lav. Det kan passe for noen som verdsetter forutsigbarhet, men det kan bli dyrere enn strømstøtte dersom prisene ofte ligger lavt. Resultatet avhenger blant annet av prisområde og når på året husholdningen bruker mest strøm.
Sammenlign derfor de to ordningene for ditt eget målepunkt. Elhub Min side viser hvordan Norgespris ville slått ut mot tidligere års forbruk og priser. Historikken er nyttig, men den kan ikke fortelle hva spotprisene blir i 2027.
Slik gjør du et ryddig regnestykke
Begynn med å hente forbruket ditt time for time eller måned for måned fra Elhub, strømleverandøren eller nettselskapet. Se særlig på vintermånedene hvis boligen varmes med strøm. Et årsforbruk alene skjuler om mye av strømmen gikk i perioder der spotprisen var høy eller lav.
Sammenlign deretter kraftdelen av regningen under begge alternativer. For Norgespris bruker du den endelige 2027-prisen når den er vedtatt. For strømstøtte bruker du spotprisene time for time og gjeldende støtteformel. Hold nettleie, elavgift, Enova-påslag og leverandørens påslag adskilt: De forsvinner ikke fordi du velger Norgespris.
Et forenklet eksempel viser hvorfor totalforbruk alene ikke avgjør valget. To boliger kan begge bruke 16 000 kWh på et år, men den ene kan bruke en større andel i kalde vintertimer med høye priser. Den andre kan ha jevnere forbruk og lavere priser i timene den bruker mest. De får ikke nødvendigvis samme utslag av ordningene.
Bruk gjerne Elhubs historiske sammenligning som et kontrollpunkt, og sjekk at målepunkt, periode og forbruk stemmer. Ikke legg inn et bestemt kronebeløp som forventet besparelse uten å vise hvilke prisforutsetninger og hvilken støtteberegning det bygger på.
Binding og forbrukstak må også med
For Norgespris i 2026 er målepunktet bundet til ordningen ut 31. desember etter at avbestillingsfristen på 14 dager er utløpt. Dagens regel sier også at ordningen dekker opptil 5 000 kWh per måned for husholdninger og 1 000 kWh for fritidsboliger. Forbruk over taket avregnes etter strømavtalen. Kontroller vilkårene for 2027 før bestilling, siden den endelige ordningen fastsettes gjennom budsjett- og regelverksbehandlingen.
Bindingen følger måleren, ikke personen. Hvis du planlegger å flytte, bør du lese vilkårene nøye og undersøke hvordan ordningen håndteres for målepunktet. Har du flere målere, må du også kontrollere hvilken eiendom og hvilket målepunkt hver bestilling gjelder.
Nettleien påvirkes ikke av valget
Norgespris endrer ikke nettleien. Den består blant annet av et energiledd, som følger antall kilowattimer, og et kapasitetsledd som er knyttet til samtidige effekttopper. Nettselskapenes tariffer varierer, så bruk prislisten fra ditt eget nettselskap i stedet for et tilfeldig eksempel fra en annen del av landet.
Du kan likevel undersøke om det er mulig å unngå unødvendige topper ved å spre fleksibelt forbruk utover døgnet. Det er ikke nødvendig å flytte alt eller følge strømprisen konstant. Poenget er å se på egne måledata og tariffen du faktisk har, ikke å anta at et bestemt grep gir en fast besparelse.
En enkel sjekkliste før januar
Før bestillingen åpner, noter prisområdet ditt, finn fram målepunktet og se på forbrukshistorikken. Vent med å sammenligne mot en bestemt 2027-pris til Stortinget har vedtatt budsjettet. Når Elhub åpner løsningen, les de oppdaterte vilkårene, særlig pris, binding, forbrukstak og om fritidsboliger omfattes på samme måte.
Bestilling er et aktivt valg: Hvis du vil ha Norgespris i 2027, må du bestille på nytt selv om du har ordningen i dag. Hvis du lar være, får boligen strømstøtte etter reglene som gjelder. Sammenlign alternativene med dine egne data, og velg ut fra både regnestykket og hvor viktig forutsigbarhet er for deg.
Om skribenten Syslagronn-redaksjonen
Redaksjonell avsender for Syslagronns forklaringer og regneeksempler. Artiklene bruker oppgitte forutsetninger og offentlige kilder. Profilen representerer nettstedet og oppgir ingen personlig fagautorisasjon.




