Matlaging er ikke det som velter strømregningen, men det er heller ikke gratis. En familie på fire som lager mat hjemme hver dag, bruker et par hundre kilowattimer i året bare på komfyren – og i motsetning til oppvarmingen er dette forbruket noe du styrer selv, måltid for måltid.
Poenget med å regne på det er ikke å bli gnien med middagen. Det er å vite hvilke valg som faktisk monner: hvilken plate du bruker, om du forvarmer ovnen, og hva du bør se etter når den gamle komfyren en dag skal byttes ut.
Hvor mye strøm går egentlig til matlaging?
Hvitevarebransjen opererer med noen grove tall for elektrisk komfyr med koketopp: rundt 180 kWh i året for én person, 220 kWh for to, 390 kWh for tre og 480 kWh for fire. Tallene forutsetter daglig matlaging og er gjennomsnitt, ikke fasit – en familie som baker mye eller lager langkokte middager, ligger høyere.
Sammenlignet med oppvarming er dette små tall. I en bolig som bruker 20 000 kWh i året, utgjør matlagingen et par prosent. Samtidig er den en av de få postene der du kan endre forbruket i løpet av en uke uten å fryse.
Koketoppen tar tre firedeler av forbruket
Av det komfyren bruker, går omtrent 75–80 prosent til platene og 20–25 prosent til stekeovnen. Det er lett å tro det motsatte, siden ovnen både blir varm, lukter mat og har et stort varmeelement. Men platene brukes hver dag, ofte flere ganger, mens ovnen kanskje går to ganger i uken.
For deg som vil spare, betyr det at vanene rundt kokingen er viktigere enn bakevanene. Det er også derfor produsentenes tall for koketopper er verdt å forstå.
Hva Wh/kg-tallet på koketoppen betyr
Koketopper har ikke energimerke med bokstaver slik stekeovner har. I stedet må produsenten oppgi hvor mye energi platen bruker per kilo vann den varmer opp, målt etter standarden EN 60350-2. Tallet står i produktdatabladet, ofte som «energiforbruk koketopp, Wh/kg».
Typiske verdier fra faktiske produktdatablad er 185–195 Wh/kg for keramiske glassplater og 175–185 Wh/kg for induksjonstopper. En Siemens keramisk plate ligger på 190,7 Wh/kg, en AEG keramisk på 190,6, mens AEG-induksjonsplatene i samme søk ligger på 177,9 og 183,5 Wh/kg.
Forskjellen ser beskjeden ut, og det er den også i denne testen. Skal du koke to kilo poteter, skiller 190 og 178 Wh/kg omtrent 24 wattimer – noen få øre. Testen måler nemlig det beste tilfellet: en kjele som passer platen, vann som skal kokes opp, og ingen søl.
Hvorfor induksjon likevel bruker mindre i praksis
Induksjonsplaten – eller induksjonstoppen – varmer kjelen direkte og ikke glasset imellom. Når du skrur ned eller av, stopper energitilførselen nesten momentant, og det er ingen glovarm sone som fortsetter å koke suppen mens du leter etter sleiven. Keramiske plater har en treghet som gir mer ettervarme, mer overtid på full effekt og flere situasjoner der mat koker over.
Det er denne forskjellen – kontrollen, ikke bare virkningsgraden – som gjør at induksjon i praksis ofte trekker mindre enn tallene på databladet antyder. Hvor mye avhenger av hvordan du lager mat, og det finnes ingen ærlig fast prosent.
Én praktisk forutsetning: induksjon krever kokekar i magnetisk stål eller støpejern. Har du aluminium eller kobber i skapet, blir de stående. Ta med en magnet i butikken, eller sjekk grytene hjemme før du bestemmer deg.
Stekeovnen: hva én syklus koster
Stekeovner har energimerke, og merket bygger på en måling der en vanntrukket teststein varmes 55 grader fra fem graders starttemperatur, i tre omganger og ved tre temperaturer. Den gunstigste driftsmåten – over- og undervarme eller varmluft – er den som teller for klassen.
Et konkret eksempel: En Gram-komfyr i klasse A+ med 77 liters ovn er oppgitt til 0,99 kWh per syklus med over- og undervarme og 0,71 kWh med varmluft. Klassen fastsettes etter en energiindeks, der A+++ krever under 45 og D ligger over 159, så et gammelt apparat i klasse B eller C bruker mer enn det dobbelte per syklus.
Regneeksempel: hva en middag faktisk koster
Vi antar en strømpris på 1,50 kroner per kWh inkludert nettleie og avgifter. Det er et rundt tall for Sør-Norge, og du må bytte det ut med din egen avtale – i tredje kvartal 2026 var gjennomsnittlig spotpris 132 øre/kWh i NO2 og 23 øre/kWh i NO4, ifølge NVE.
En vanlig hverdagsmiddag med to soner i 25 minutter og ovnen på 200 grader i 45 minutter ender på rundt 1,3 kWh til sammen. Det er knappe to kroner. Fem slike middager i uken pluss en bakesøndag gir om lag 12 kroner i uken, eller rundt 600 kroner i året.
For en familie på fire som ligger på 480 kWh i året, blir årskostnaden omtrent 720 kroner med denne prisen. Det er ikke et beløp som endrer økonomien, men det er penger du kan flytte uten å gi opp noe du liker.
Varmluft, forvarming og restvarme
Varmluft gjør at du kan senke temperaturen 25–30 grader sammenlignet med over- og undervarme, og det er hovedgrunnen til at varmluft ofte kommer bedre ut i målinger. For gratenger, gryteretter og det meste som skal stå lenge i ovnen, trenger du ikke forvarme i det hele tatt.
Bruk restvarmen: skru av noen minutter før tiden, og la ettervarmen gjøre jobben. Hold døren lukket mens det steker – hver åpning slipper ut varme som må erstattes. Sett brettet midt i ovnen når du bare bruker én hylle, og unngå aluminiumsfolie som blokkerer luftstrømmen.
Koking: lokk, kjelestørrelse og plan bunn
Lokk er det enkleste sparetiltaket på kjøkkenet. Uten lokk forsvinner mye av varmen opp i rommet, og kokingen tar lengre tid. Bruk en kjele som dekker platen, med plan bunn, og kok bare så mye vann du trenger.
Skal du koke opp mye vann, går det raskere i en vannkoker med merke for minstemengde enn i en vid kjele. Har du induksjon, er forskjellen mindre, men fordelen med å varme bare den mengden du trenger, står ved lag uansett.
Når komfyren belaster kapasitetsleddet
En firesoners keramisk koketopp kan ha en tilkoblet last på over 9 kW, og boost-funksjonen på induksjon gir 2,5–3,7 kW på én sone. Det er sjelden et problem i seg selv, men nettleien avregnes etter den timen i måneden der du topper forbruket mest.
Lager du middag samtidig som elbilladeren står på og varmtvannsberederen slår inn, kan komfyren være dråpen som løfter deg til et høyere trinn. Slik fordeler du de store lastene over døgnet uten å gi opp middagen klokken fem.
Det samme gjelder prisen per kWh. Komfyren brukes typisk i de timene strømmen er dyrest, så det lønner seg å vite hva spotprisen faktisk gjør gjennom dagen – og hva avtalen din legger på toppen.
Før du bytter komfyr
Skal apparatet først skiftes, er det tre tall som betyr mer enn utseendet. Det første er Wh/kg for koketoppen, der lavere er bedre. Det andre er energiklassen og ovnsvolumet – en stor ovn bruker mer per syklus enn en liten, så kjøp ikke 115 liter hvis du steker én form om gangen. Det tredje er tilkoblingen: sjekk om kjøkkenet har 230 eller 400 volt og nok effekt til det apparatet du vurderer.
Pyrolyse og dampfunksjoner er praktiske, men pyrolyse bruker betydelig mer strøm enn en vanlig vask. Kjøp induksjon for kontrollen og komforten, ikke bare for databladet – og ta med en magnet for å sjekke at grytene dine faktisk fungerer.
Slik finner du ditt eget tall
Komfyren er fast tilkoblet, så du kan ikke måle den med en vanlig støpselmåler. Les heller av strømmåleren over en uke der du lager mat som vanlig, og en uke der du bevisst lager enklere måltider. Forskjellen er ditt eget anslag, uten at du trenger å gjette.
Vil du ha mer presise tall, kan du hente ut forbruket per time fra nettselskapets innlogging eller fra HAN-porten på AMS-måleren. Da ser du også hvor mye av forbruket som faktisk kommer fra kjøkkenet – og hvor mye som kommer fra alt det andre.
Om skribenten Syslagronn-redaksjonen
Redaksjonell avsender for Syslagronns forklaringer og regneeksempler. Artiklene bruker oppgitte forutsetninger og offentlige kilder. Profilen representerer nettstedet og oppgir ingen personlig fagautorisasjon.
