Før bygget verftet krigsskip, nå er det vindskip som gjelder

De nye havvind-fartøyene har blitt ryggraden i Umoe Mandal.

Fornybar energi 03.03.2017 | Av Camilla Aadland
 

Verftet Umoe Mandal ble spesialbygget for å bygge mineryddere for nesten 30 år siden. Siden har verftet bygget ulike marinefartøy, blant annet korvettene i Skjoldklassen, som trolig er de raskeste krigsskipene i verden.

– Vi har brukt 25 år på å bygge et av de mest avanserte krigsskipene. Nå høster vi på den kompetansen vi har tilegnet oss inn i en kommersiell fartøystype, sier markedsdirektør Are Søreng i Umoe Mandal.

Ble utfordret

Den nye fartøystypen har fått navnet Wavecraft, og er bygget for å frakte folk til og fra store havvind-turbiner.

– Vi ble egentlig utfordret av offshore vindindustrien. De spurte om vi kunne nyttiggjøre den militære teknologien innen offshore vind. Vi tok utfordringen, sier Søreng.

Forespørselen kom i 2011, og verftet fikk blant annet støtte fra Norges Forskningsråd og det britiske fondet Carbon Trust. Felles for krigsskipene og vindfartøyene er at de flyter på en luftpute. Det gjør blant annet at fartøyene kan kjøre fortere, og er mer behagelig å være om bord i.

Tre skip

Umoe Mandal hadde 220 millioner i inntekter i 2015, og 86 millioner i resultat før skatt. 2016-tallene er foreløpig ikke klare, ifølge administrerende direktør Tom Harald Svennevig. Han ønsker ikke å kommentere utviklingen i fjor før regnskapet er offentlig.

Verftet har så langt bygget to vindfartøyer, og holder på å ferdigstille det tredje. Alle tre er bestilt av søsterselskapet Umoe Wind.

– Wavecraft-fartøyene er ryggraden i selskapet. Vi har tre ben: Komposittstrukturer, Wavecraft og ettermarkedsavdelingen.

– Betyr det at dere ikke lenger bygger militærfartøy?

– Vi har ikke en militær bransje som stadig kjøper nye fartøy. Men vi har fremdeles vedlikehold og oppgradering av fartøyene vi har levert til forsvaret.

Fakta

Umoe Mandal
  • Etablert i 1989 med navnet Kværner Båtcervice.
  • Har bygget en rekke militærfartøy, som mineryddere og korvetter.
  • Bygger i dag nye fartøy som frakter utstyr og personell til og fra havvindparker.
  • Har rundt 140 ansatte, inkludert innleide. På det meste var de over dobbelt så mange.
  • Hovedeier er Jens Ulltveit-Moe.

Jobber for nye kontrakter

Tanken er at de nye fartøyene også kan brukes i andre bransjer.

– Har dere planer om å bygge flere slike fartøy fremover?

– Vi har ikke nye kontrakter, men jobber knallhardt for å få det. Dette er ikke noe vi bygger for egen regning videre, vi er avhengig av nye bestillinger, sier Svennevig.

Han er helt sikker på at nye fartøy vil bli bestilt, spørsmålet er når.

– Trenden i offshore vind er at turbinene går lenger fra land og i dypere vann. Da øker behovet for å operere i grovere sjø, og behovet for at en mindre del av et 12 timers skift går bort i å kjøre frem og tilbake, sier Svennevig.

– Vil bli etterspørsel

Deres vindfartøy skal være raskere enn dem som brukes i dag.

– Når vi lytter til industrien som sier hvor mange GW som er installert per i dag, og hvor mange som skal være installert frem mot 2025, er det åpenbart at det vil bli etterspørsel etter denne typen fartøy, sier Søreng.

Teknologien i de nye fartøyene er den samme som i krigsskipene, bare enklere. Ifølge de to har omstillingen gått overraskende bra.

– Det er en viktig næring som bidrar til fornybar energi, spesielt i land hvor de i dag bruker forurensende energiformer. Vi er stolte av å være med og medvirke til dette, sier Søreng.