Slik mener de Norge skal tjene penger etter oljen

Stikkord: Bio-økonomi, elektrisk transport, havvind og grønne datasentre

Fornybar energi 20.10.2015 | Av Martin Larsen Hirth
 

– Mens klimaendringer er et problem som må løses, gir overgangen til et lavkarbonsamfunn store forretningsmuligheter.

Fakta

Rapporten Norge 203040
  • Initiert for å løfte et næringslivsperspektiv inn i klima- og miljødebatten
  • Navnet spiller på at Norge skal kutte utslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030
  • Disse står bak: DNV-GL, Hydro, Kongsberggruppen, Posten og Bring, Ruter, SpareBank 1 Forsikring, Statkraft, Statnett, Storebrand, Umoe, WWF, Xyntéo og ZERO.

Første avsnitt i rapporten Norge203040 levner ingen tvil om hvorfor elleve av Norges største bedrifter har gått sammen om å identifisere hvilke områder Norge bør satse på fremover.

Entusiastisk støtte

– Siden mars har vi hatt en dugnad, for vi vil vise regjeringen at norsk næringsliv entusiastisk støtter et grønt skifte, sa investor Jens Ulltveit-Moe da han overleverte rapporten til statsminister Erna Solberg i dag.

– Vi har savnet en konkret handlingsplan og mål på vei til 2030. Det som blir målt, blir gjennomført, er vår erfaring.

Ikke subsidier

Ulltveit-Moe presiserte at det ikke er snakk om mer subsidier.

– Vanligvis kjære Erna, er det slik en rapportoverrekking avsluttes. Men ikke fra oss. Innkjøpsmakten derimot, den må dere bruke.

Datasentre, vindkraft og aluminium

I rapporten beskrives fem områder, hvor næringslivet spiller en avgjørende rolle, enten alene eller i samspill med det offentlige.

Ett av dem er muligheten til å bygge en høyteknologisk industri på basis av tilgang på fornybar vannkraft og godt utdannet arbeidskraft.

Grønne datasentre, miljøvennlig aluminiumsproduksjon og havvind trekkes frem som tre områder, hvor bedriftene mener det er muligheter.

– Dere vet at målet vårt er 40 prosents reduksjon innen 2030. Men den største utfordringen vi har er transportsektoren. Den har stått for økende utslipp hvert år. Det er her vi må ta det største skiftet på hjemmebane, sa Erna Solberg til partnerne bak rapporten.

Elektrisk transport og bioøkonomi

Norge er allerede langt fremme når det gjelder el-bilsalg. Denne posisjonen skal dyrkes og må utnyttes for å bringe el-drevne farkoster på markedet, også til sjøs og i tungtransport. Innen 2030 skal den norske transportsektoren være kjent som nullutslippssektoren.

Det tredje området er bioøkonomi. Å anvende fornybart biologisk materiale til mat, brensel og andre formål.

Innen fiskeri og havbruk og skog- og jordbruk finnes allerede stor kompetanse, men Norge henger etter sine nordiske naboer.

Nylig annonserte imidlertid Posten at de skal bruke biodrivstoff i alle sine lastebiler.

Money talks

Men man kommer ingen vei uten at pengene følger etter. Norge bør utvikle finansiell spisskompetanse som fødselshjelper for et lavkarbonsamfunn.

Klimarisiko må bli en del av vurderingskriteriene de store finansinstitusjonene går etter.

I rapporten tas det også til orde for at norske banker må bruke andre metoder for å kredittvurdere grønne bedrifter. I dag vektlegges miljøavtrykk for lite og fremtidig markedsutvikling er vanskelig å spå for nye teknologibedrifter.

Til sist må det offentlige bruke sin rolle som innkjøper og inkludere krav om null- eller lavutslipp i alle sine innkjøp.